50 WAYS TO LEAVE YOUR LOVER

Glem dokumentasjon, glem bevis, objektivisering, fetisjering. Glem sikkerhet. Glem klassifisering, stil eller sjanger. Aksjon, performance, forestilling, happening, livet! Gjør deg klar for å tvile, nekte, stritte imot, og først og fremst gjør deg rede for å blø.

Fortsett med å prøve å reise deg og gå raskt fra stedet uten å bry deg om hva noen måtte tenke, snike deg ut når hun sover, få øyekontakt med en gammel bekjent på den andre siden av gata når du ser henne komme gående på fortauet mot deg, sove deg fra avtalen, slette navnet hennes fra mobilen, drikke deg for full til å si ifra, og så er det plutselig blitt langt på kveld og altfor seint å ringe og du befinner deg på ett nytt sted, ser inn i det ansiktet du har sett på de siste tre timene, smiler fordi du ikke kan annet og undrer deg over den deilige og samtidig lett kvalmende følelsen du har i kroppen, eller er det kile det gjør? Du sitter på et kafébord sammen med hun du har møtt i baren. - Jeg hadde aldri trodd at klokka var blitt så mye, sier det nye bekjentskapet ditt, og himler med øynene så det prikker i kinnene dine og tunga kjennes stor i munnen. Huske, glemme - elske, ikke elske lenger.

En forestilling, en aksjon eller en performance, en hendelse eller et møte, har forgjengeligheten som utgangspunkt. Det å bestemme seg for at noe skal vare er kontrasten til det øyeblikksnære og direkte som performancen forsøker å oppholde seg i. Hva ville skje hvis forestillingen aldri stoppet, hvis kunstneren aldri ville gi seg, eller publikum nektet å gå hjem? Å tømme en elv for vann, drikke et hav, alltid fortsette å gå, aldri se seg tilbake. Performance er i seg selv et Memento Mori. Mange andre uttrykksformer konserverer forestillingsøyeblikket men en performance oppstår her og nå - i møtet mellom aktør og publikum og dette møtet gjør oss dødelige. Vi er så opptatte av det forgjengelige og det er ikke så rart for vi har ikke noe valg. Bevegelse setter i gang mer bevegelse.

The problem is all inside your head, she said to me. The answer is easy if you take it logically. I`d like to help you in your struggle to be free. There must be fifty ways to leave your lover.

Midt i en piruett mister isdanseren balansen og faller på rumpa på isen. Regnet som øser ned så konkurransen du som liten ikke kunne fordra å måtte være med på var nødt til å avlyses, det samme regnet som gjør at middagsselskapet i hagen avbrytes, gjestene kaster seg over mat og bestikk og løper i ly. Jeg har alltid likt når det uforutsigbare får plass og det stikkes hull på bekvemmeligheten så det upolerte kommer til syne. Det er først da du kan være virkelig trygg. Men det forutsetter at det finnes noen holdepunkter. Noe i bunnen må være sikkert eller tydelig, det må være er et par regler å forholde seg til eller en eller annen overenskomst om noe. For terskelen for hvor mye usikkerhet som fungerer for et menneske, for ikke å snakke om en performance, er ganske lav. Særlig i en regulert verden. Byenes bygninger og perfekte overflater kan virke som om de er laget for at vi skal tro på at de skal vare evig. Kjøpesenterets friksjonløse estetikk gjør handelen så bekvem som mulig. Vi kunne kanskje tålt litt mer kaos.

Å tenke over eller utføre noe flyktig, som å bygge opp noe og så la det forsvinne, er det samme som å ta inn over seg syklusene av forandring som hele tiden råder i livene våre. De er en del av våre daglige ritualer og vi gir oss ikke, men klamrer oss fast, og prøver om og om igjen. I salmenes bok sammenlignes menneskenes liv med gresset som gror og blomster om morgenen, og som om kvelden har visnet og kastes i ovnen. Livet er skjørt og forgjengelig, som en drøm om natta, som dugget i solsteken eller bobler på vannet. Buddistene sier at alle ting er forbundet med smerte fordi mennesket klamrer seg til ting og tilstander som om de er varige. Den buddistiske tomhet som radikalt avslører at ting og tilstander er et substansløst flimmer uten egeneksistens. De har sin eksistens bare i det uendelige nettverket av sammenhenger. Men nettopp akseptert som forgjengelige, flimrende og forbigående får tingene sin mening. De vender tilbake og aksepteres som skjønne i sin forgjengelige skjørhet. Buddhaveien er å finne seg selv. Å finne seg selv er å miste seg selv. Å miste seg selv er å stadfestes av alle ting og den som tømmes for begjær skal få tingene i gave. Er du for desperat så er det ingen som vil ha deg. Gir du slipp kommer de løpende.

She said: It`s really not my habit to intrude, and furthermore I hope my meaning won´t be lost or misconstrued. I´ll repeat myself at the risk of being crude. There must be fifty ways to leave your lover.

En kort stund blir du var en person i mengden fordi han kikker på deg før han like etter vender ansiktet bort og går videre. Du er sett, du finnes noen sekunder hos en annen. Potensielle, fantastiske øyeblikk, hendelser og rom i tiden du igjen og igjen vender tilbake til, et barndomsminne, en redsel eller lukten av noe. Når andre har fortalt om lignende opplevelser har du nikket. - Det var som jeg tenkte, at det er disse øyeblikkene og denne usikkerheten vi lever av, denne flyktige, ukjente stemningen som oppstår og forsvinner igjen like før en får tak i hva det var. Innimellom er det dager da det kan være nok å sitte og studere et menneske; alle de små bevegelsene når han tror at ingen ser han, karakteristiske måter å gå på, en særegenhet ved skikkelsen. Sett lys til, finn et egnet sted, så har du en performance. Ingenting er så fascinerende som et menneske som er seg selv. Det jaktes på det autentiske i stor stil. Gjenkjennelse og innlevelse. Hvis du velger meg så skal jeg ikke skuffe deg, jeg skal være meg selv så autentisk at du blir svimmel – og dét helt gratis. Du trenger ikke engang gå ut av døra. Jeg kommer hjem til deg og vi bruker leiligheten din som setting. Hvorfor ble aldri vi ordentlig kjent? Hva kunne vært annerledes da? Hva er egentlig et menneske uten forventninger?

Just slip out the back Jack, make a new plan Stan, you don´t need to be coy Roy, you just listen to me. Hop on the bus Gus, you don´t need to discuss much, drop off a key Lee, and get yourself free.

Du finner en ting på gata, noe folk har kastet fra seg eller mistet, og lurer på hvor tingen kommer fra, og prøver å forestille deg hva som var grunnen til at den havnet der. En historie jeg har lest inneholdt følgende rekvisitter: en pisk, en kjepp, en hatt og en rose. Oppgaven lyder: Om to minutter skal du opphøre, slutte å eksistere, fordufte i lufta. Du skal velge en av tingene. Hvilken vil du velge? Jeg har lest at det er flere måter å dø på. En av dem er å fornekte sin egen død. En annen er en død som er sett. Den har et liv i forengelsen. En tredje er at du selv tar livet av deg. I en fjerde tar noen andre livet ditt. Hvilken løsning passer for deg? Hvilke spor vil du legge igjen? En pisk, en kjepp, en hatt, en rose. Vil du gjøre det lettere for deg selv så dra et triks. Tenk deg at du er en tryllekunstner som midt i fjeset på publikum tryller seg selv vekk.

She said: It grieves me so to see you in such pain, and I wish there was something I could do to make you smile again. I said: I appreciate that, and would you please explain - about the fifty ways.

Ingenting får fram det upolerte og spontane bedre enn en god improvisasjon. Når du ikke helt vet hva du skal gjøre men aner et slags forløp, i hvert fall en omtrentlig plan som du kan dikte videre på. Det kan være en tale hvor du ikke helt vet ordene eller en aksjon på en plass du ikke kjenner så godt. Kanskje har du prøvd ut stedet et par ganger, kanskje har du aldri engang vært der. Så kommer du dit og med haukeblikk registrerer du stedets muligheter, publikums smertegrenser eller hvordan objektene forholder seg til rommet, før du plasserer ord eller gjenstander sånn at det du vil si kommer fram på best mulig måte. Noen avgjørelser vet du med det samme vil fungere, andre ganger må du velge mellom to onder. Men bestemmelsene må tas der og da og nettopp nå kjenner du deg fri til å gjøre hva du vil.

She said: Why don´t we both just sleep on it tonight, and I believe that in the morning you`ll begin to see the light. Then she kissed me and I realised that she probably was right - there must be fifty ways to leave your lover.

Det er ingenting som er så slitsomt som å begynne noe eller så forferdelig som når noe skal avsluttes. Det som også er sikkert er at noe av det mest irriterende som finnes er en dårlig performance. En performance som varer i en evighet og lar deg stå igjen uten noentingog hvor eneste trøst underveis er at det på et eller annet punkt vil være over sånn at du kan gå hjem eller stikke på utsida og ta en røyk. Og mens du står der ute, viljesterk som faen, begynner du sakte men sikkert å gjøre deg klar til å gå inn igjen til nok en performance.

Linn Cecilie Ulvin 2007

Utdrag fra sangen "Fifty ways to leave your lover" av Paul Simon, udødeliggjort i coverversjon av Sissel Endresen.

REDAKTØR: Anne-Marte Eidseth Rygh